Kurdistans nøkkelrolle mot IS: – Høyt spill i Nord-Irak

0
719

Bakgrunn: Kurdisk folkeavstemning

Ole Peder Giæver

Kurdisk milits er avgjørende i kampen mot IS. Derfor våget kurdere i Irak mandag å holde folkeavstemning om uavhengighet, mot regjeringens og USAs vilje. – Et veldig høyt spill, sier forsker.

92,7 prosent av irakiske kurdere stemte mandag 25. september ja til en uavhengig kurdisk stat i Nord-Irak, ifølge de regionale myndighetene.

– Det er et høyt spill fra kurdisk side. For å oppnå slik uavhengighet trenger man internasjonal anerkjennelse. Ved å avholde folkeavstemningen på denne måten har kurderne irritert mange, både i regionen og internasjonalt, ikke minst USA, sier seniorforsker ved NUPI, Kjetil Selvik, til ABC Nyheter.

Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt en egen stat. Olje- og vannressurser gjør det geografiske området Kurdistan svært viktig for statene som kontrollerer det, og kurdiske nasjonale ambisjoner er gjentatte ganger slått brutalt ned.

Sterk kurdisk milits

Den kurdiske Peshmerga-militsen i Nord-Irak, og syrisk-kurdisk milits, har spilt en sentral og til dels avgjørende, i de amerikanskstøttede offensivene mot IS.

– Da den irakiske hæren kollapset i 2014 var Peshmerga langt på vei de eneste som sto mot, sier Selvik.

Selvik ser folkeavstemningen denne uken i sammenheng med denne rollen.

– De er og har vært viktige i kampen mot IS, og kurdisk ledelse tenker at så lenge de er viktige vil omverdenen være nødt til å høre på dem, sier Selvik.

Men heller ikke kurdernes allierte i USA, eller resten av det internasjonale samfunnet, ønsket at folkeavstemningen skulle finne sted, og har ikke anerkjent resultatene.

Straffetiltak

Onsdag krevde Iraks statsminister Haider al-Abadi folkeavstemningen annullert. Fredag stanset den irakiske regjeringen internasjonal flytrafikk til og fra Erbil, hovedstaden i den kurdiske regionen, som et straffetiltak. Også Iran stanset flygninger til området, og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet med å sende soldater over grensen som svar på avstemningen. Tyrkia har tidligere intervenert militært i Nord-Irak mot den tyrkisk-kurdiske PKK-geriljaen.

Tyrkia og Iran frykter at uavhengighetskravet vil spres til deres egne kurdiske minoriteter. Syriske kurdere, som kjemper mot IS med støtte fra USA, har allerede skaffet seg betydelig grad av selvstyre langs grensen til Tyrkia.

Skjebnefellesskap

I Iransk Kurdistan var det store feiringer etter folkeavstemningen i kurdisk Nord-Irak 25. september, skriver The Economist.

– I de kurdiske områdene, også utenfor Irak, er det en pan-kurdisk solidaritet og nasjonalfølelse. I Teheran og Ankara er det en frykt for oppsplitting av landene, og en sterk vektlegging av territorialstatens integritet. Disse myndighetene ser det som helt uaktuelt å oppgi deler av Iran eller Tyrkia, sier Selvik.

En rådgiver til Irans øverste leder, Ali Khamenei, uttalte etter folkeavstemningen denne uken at Iran burde knuse hele det irakiske kurdiske selvstyret, og «fjerne denne skampletten fra den muslimske verden».

Det er bare en måned siden demonstrasjoner i flere kurdiske byer i Iran ble brutalt slått ned.

–  En advarsel

Tyrkia har foreløpig nøyet seg med å stenge en grenseovergang til det kurdiske territoriet, som ikke har sjøforbindelse og er sterkt avhengig av import.

– Det er et veldig høyt spill den kurdiske lederen Massoud Barzani driver, men jeg tror sabelraslingen fra nabolandene først og fremst er ment som det; for å skremme irakisk-kurdisk ledelse fra å ta skritt videre i retning full uavhengighet. Tyrkia, Iran og Irak sier nå: «dere har gjort én feil, ikke gjør en til», sier Selvik.

NUPI-forskeren tror likevel det er lite realistisk med et militært angrep mot kurdisk Nord-Irak fra noen av partene i dag. Det skyldes ikke minst den kurdiske peshmerga-militsens nøkkelrolle i kampen mot IS.

«Omstridte områder»

Det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak har vokst betydelig i løpet av få år. Kirkuk har vært under kurdisk kontroll siden 2014, da Peshmerga-militsen hindret IS i å ta kontroll med byen.

Disse utvidelsene gjør folkeavstemningen og spørsmålet om uavhengighet enda mer brennbart for irakiske sentralmyndigheter.

– At man ba befolkningen i de såkalte «omstridte områdene», ikke minst i den oljerike byen Kirkuk, om å avlegge stemme har falt regjeringen i Bagdad svært tungt for brystet, sier Selvik.

Kurdisk alenegang

Den halv-autonome regionens president, Masoud Barzani, valgte å holde folkeavstemningen uten støtte fra USA, og uten samtykke fra den irakiske regjeringen i Bagdad. Folkeavstemningen omfattet ikke bare de kurdiske selvstyreområdene anerkjent i grunnloven fra 2005, men også de store irakiske landområdene der Peshmerga har holdt stand mot IS.

Spørsmålet 5,6 millioner stemmeberettigede skulle ta stilling til i de tre provinsene som utgjør Irakisk Kurdistan, og i de tilgrensende «omstridte» irakiske områdene: «Vil du at Kurdistan og de kurdiske områdene utenfor regionen skal bli en selvstendig stat?» Regionale myndigheter uttalte på valgdagen at det var et oppmøte på 70 prosent.

I den irakiske grunnloven fra 2005 het det at statusen for de «omstridte områdene» i Nord-Irak skulle avgjøres innen 2007, men det skjedde aldri.

– Kurderne mener at man allerede har avveket fra det som sto i den irakiske grunnloven, sier Selvik.

«Avstemningen vil gjøre kurdernes usikre situasjon i regionen betydelig mer komplisert», het det i en uttalelse fra det amerikanske utenriksdepartementet.

– Barzani og kurdernes argument har vært; «hvis ikke nå – når?». Kurderne vet hvor viktig Peshmerga er i kampen mot IS, både for USA og resten av verden, og har tenkt at det gir et forhandlingskort.

USAs frykt

USA frykter at folkeavstemningen vil true den skjøre politiske balansen i Irak, og provosere myndighetene i nabolandene Tyrkia og Iran.

Avstemningen er ikke bindende, og kurdiske politikere har forsøkt å roe gemyttene ved å erklære at det ikke blir snakk om noen umiddelbar uavhengighetserklæring.

Lederen av irakisk Kurdistan, Massoud Barzani, ba denne uken regjeringen i Bagdad om å være åpen for dialog, men Iraks statsminister al-Abadi avviser at avstemningen vil føre til samtaler.

Blant spørsmålene Barzani ønsker å ta opp er kontrollen med Kirkuk, der også arabiske irakere har sterke historiske bånd og interesser. Også andre minoritetsgrupper bor i området.

– Barzani har utvidet sitt mandat langt utover fristen for å gå av som president, og det har blitt rettferdiggjort med en slags unntakstilstand, bemerker Selvik om situasjonen i Irakisk Kurdistan.

Men den kurdiske lederen er under kritikk også på hjemmebane, der hans motstandere mener han mangler legitimitet til å styre, forklarer Selvik.

– Det å fronte uavhengighetssaken kan leses som en strategi for å omgå problemet på hjemmebane.

Det er utlyst valg i Irakisk Kurdistan senere i høst. Barzani har egentlig lovet å ikke stille, men folkeavstemningen gir ham helt klart en kapital han kan ta med videre til valget.

– Han poserer nå som den store kurdiske lederen, sier Selvik.

Øvrige kilder: NTB, Washington PostThe New YorkerThe Economist

 

Comments

comments

LEAVE A REPLY